þrafstjan

Verb verb sw.V.1-i Weak verb (class 1: -ja- / long stems) [St §216; BE §185-188]

þrafstjan

sw.V.1 trösten, mahnen — reflexiv ~jan sik: sich trösten, guten Mutes sein

þrafstei

þrafstei

þrafstjandans

þrafsteiþ

þrafstjands

þrafstei

þrafstei

þrafsteiþ

þrafsteiþ

þrafstjaiþ

þrafstidedun